Folkehøgskolerådet må styrkes

Allerede tilbake på åttitallet var det oppe til diskusjon at folkehøgskolerådet måtte styrkes. Den gang gikk rådsansvaret på rundgang mellom organisasjonene. Odd Arild Netland ble den første heltidsansatte i Folkehøgskolerådet, som sekretariat i 1996. Senere kom det en stilling som internasjonal sekretær i halv stilling i 2005.

Det er en stor portefølje av oppgaver som ligger under Folkehøgskolerådet.

Fra Folkehøgskolerådets vedtekter klipper vi noen av disse:

  • Folkehøgskolerådet er eit skolepolitisk samarbeidsorgan for dei norske folkehøgskolane og folkehøgskolerørslene.
  • Folkehøgskolerådet skal ta seg av oppgåver til gagn for skoleslaget og skolane, og som ikkje er av rein fagforeiningskarakter.
  • Folkehøgskolerådet fremjar saker overfor Storting, departement, Utdanningsdirektoratet og allmenta. Folkehøgskolerådet skal arbeide for at folkehøgskolane får gode økonomiske, administrative og pedagogiske vilkår for drifta
  • Folkehøgskolerådet skal leggje vilkåra til rette for samarbeid mellom skolane, og samordning av økonomiske og administrative ordningar der dette er til felles beste.

Dette kan synes å være uoverkommelige oppgaver gitt de svært knappe personalressursene det rås over. Likevel har Folkehøgskolerådet gjort en flott oppgave for norsk folkehøgskole, og ved siden av arbeid for folkehøgskolene har de også en del forvaltningsoppgaver som for eksempel fordeling av husleietilskuddet.

Christian Tynning Bjørnø satt i knappe tre år som daglig leder i Folkehøgskolerådet. Før han sluttet formidlet han forslag til oppgaver Folkehøgskolerådet burde se nærmere på. Blant annet:

  • Behov for et klageorgan for folkehøgskolen – og å finne en finansiering av dette. Han påpekte også mangel på systematikk for hvordan skolene håndterer en rekke ulike saker.
  • Det trengs mer forskning på folkehøgskole, og at FHSR tar et større eierskap til dette.
  • Håndtering av fraværsregler for elevene. Behov for felles politikk.
  • Drift og finansiering av større fellesprosjekt.
  • Ryddighet i ordningen med dobbelttelling og stipendiatordningen.

I tillegg har Christian Tynning Bjørnø ved flere anledninger nevnt et behov for en gjennomgang og systematisering av alle lover og forskrifter som folkehøgskolene må forholde seg til. Dessuten styrke muligheten til å delta i ulike utvalg og prosesser og et behov for å kunne jobbe bredere politisk enn til bare Kunnskapsdepartementet/-statsråden/-komiteen. Han ønsket også en saksbehandler som kunne gå gjennom lover og forskrifter – og systematisere det gjennom en god dialog med skolene.

Folkehøgskolene har mye å vinne på et sterkt Folkehøgskoleråd som kan hjelpe skolene og sikre skoleslaget i framtiden. Dessverre kan det se ut til at IKF/NKF ikke ønsker en tilsvarende satsing som den frilynte side ønsker seg. Her vil vi på det sterkeste anbefale å gå noen flere runder og finne nødvendige midler for å styrke Folkehøgskolerådet. Vi snakker ikke om et «direktorat», men et Folkehøgskoleråd som kan yte skolene service og hjelp til å drive så god folkehøgskole som mulig.

Daglig leder i Folkehøgskolerådet bruker mye av tiden på å serve skolene i et mangfold av saker og spørsmål, og får veldig mange henvendelser i forbindelse med reglementsbrudd og utvisningssaker fra berørte. Det ser også ut til at slike henvendelser har økt i omfang.

Om ikke rådet styrkes er det en alvorlig risiko for at det politiske arbeidet mot myndighetene ikke får den plass som er helt nødvendig for folkehøgskolens plass og posisjon i samfunnet i årene som ligger foran oss.

Øyvind Krabberød