Folkehøgskoler og folkehøgskolelinjer, en nødvendig oppklaring

Arild Mikkelsen:
Ordskiftet etter at den nye Drag –linja på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole har blitt kjent, inneholder en del feiloppfatninger, og underlige meninger om folkehøgskoler. Her kommer noen oppklaringer:
  1. Folkehøgskoler har aldri vært, og bør heller ikke være utdanninger. Uten formelle krav til pensum, karakterer og eksamen står folkehøgskolene i en annen tradisjon.
  2. Folkehøgskoler er danningsinstitusjoner. Lov om folkehøgskoler sier at folkehøgskolene skal drive med «folkeopplysning og allmenndanning».
  3. Folkehøgskolene driver ikke med hobby-aktiviteter. De ulike fagene eller innholdet på de ulike linjene har klare kvalitetskrav, men kravene handler om den sammenhengen fagene går inn i.
  4. Folkehøgskolenes pedagogikk står i en dialogpreget tradisjon som føres tilbake til den danske teolog, filosof og pedagog N.F.S. Grundtvig, og der filosofer og pedagoger som Martin Buber, Paolo Freire og for eks. Gert Biesta hører hjemme.
  5. Folkehøgskolene står i en folkeopplysningstradisjon med en samtalebasert og erfaringsbasert pedagogikk der den levende vekselvirkningen mellom lærer og elev er bærende elementer.
  6. Med sin kombinasjon av spennende pedagogikk og internatliv lærer elevene masse gjennom det daglige livet på skolene, gjennom morgenmøter, elevkvelder og det daglige internatlivet. Her ligger mye sosial kompetanse, toleranse for andre og sunn livsmestring som ekstra bonus.
  7. Det er viktig at nye fag og linjer skriver seg inn i denne folkehøgskoletradisjonen. At Arbeiderbevegelsens folkehøgskole klarer dette, får vi stole på.

Det har blitt sagt at man går på folkehøgskole ikke for å bli noe (få et yrke), men for å bli noen, et mer reflektert medmenneske.  Vekten ligger på det eksistensielle i menneskelivet. Mange elever har fått motivasjon til videre studier og utdanninger etter et år på folkehøgskole.

At Fremskrittspartiet ikke skjønner dette, slik det gikk fram av debatten på Dagsnytt 18, er ikke så overraskende.  Mer overraskende, og nesten trist, er det at Høyre gjennom innlegget til Håkon Snortheim skriver seg ut av hele denne tradisjonen. (Kan jeg få henvise til Inge Lønnings mange innspill om folkehøgskoler).  Det tjener nordiske land til ære at disse landene gjennom statsbudsjetter trofast har støttet opp om denne særegne nordiske folkeopplysningstradisjonen som folkehøgskolene er en vital del av.

Arild Mikkelsen

Tidigere leder av Norsk Folkehøgskolelag og rektor på Buskerud Folkehøgskole. Nå pensjonist.

Forfatter av boka «Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole gjennom 150 år». (Cappelen Damm)