Skaper større takhøyde med drag og teater

Folkehøgskolen er det perfekte stedet å reflektere over identitet og utfordre kjønnsnormer, mener Jens Martin Hartvedt Arvesen og Ane Tresselt Justvik.
Person står i mørket med blått lys reflketert på deler av overkroppen og bakgrunnen. Vio forstår at hen står på en slags scene.
Forestillingen Identitet ble utviklet av elevene på Romerike folkehøgskole på bakgrunn av samtaler om maskulinitet og femininitet. Foto: Ine Kupen Sætren

Jens Martin Hartvedt Arvesen har aldri gått på folkehøgskole, men han har vært på Skeiv Ungdoms sommerleir på Skjeberg så mange ganger at han mener det må kvalifisere. Det var også på Buskerud folkehøgskoles første pridearrangement i 2019, at danseren og dragartisten fikk ideen om å lage en egen linje for drag. En idé Arbeiderbevegelsens folkehøgskole syntes var så god at de kastet seg rundt i mai og gjorde full makeover på teaterlinjen – med Hartvedt Arvesen som linjelærer.

Folkehøgskole og drag er en god match, mener han.

– Jeg synes formatet passer veldig bra, fordi man har miljøet rundt seg og kan snakke med klassekameratene sine, reise og få tid til å komme i kontakt med ulike sider av seg selv.

Tross økte arbeidsmuligheter for drag-artister på festivaler og show, finnes det i dag ingen organisert utdanning inne drag. De fleste opparbeider seg erfaring gjennom opptredener og konkurranser og får hjelp fra andre i miljøet. Dermed er linjen et nytt bidrag, og Arvesen har fått mange positive tilbakemeldinger.

En hvit man stirrer bestemt rett i kamera. Han har gyllent kort hår med litt krøller som ligger frem i pannen, bart og ringer i ørene og nesen. Han har på seg en lys brun hettegenser og lyset faller varmt på ansiktet hans.
Jens Martin Hartvedt Arvesen skal lede den nye draglinjen. Foto: Karina Rønning


Mange typer drag

Drag assosieres ofte med menn som kler seg ut som kvinner – drag queens – men Hartvedt Arvesen understreker at kunstformen favner bredere og at mange nok vil bli overrasket over hva drag kan være.

– I dag er det en felles bevissthet om at drag rommer mye. Det er et kunstmedie som handler om kjønnskreativitet utover den binære transformasjonen fra mann til kvinne eller kvinne til mann.

På samme måte skal linjen, som har fått navnet «Drag – Kings, Queens og Queers», unngå å putte folk i bokser. Hartvedt Arvesen håper mennesker med ulik bakgrunn, erfaring og perspektiver vil søke.

– Alle er velkomne: alle kjønn og alle drag, Jeg driver jo for eksempel med ikke-binær-drag. Så når jeg går i drag oppfyller jeg verken «kvinne» eller «mann», men er noe annet, ingen av delene eller begge på samme tid.

Motkultur og kamp

Mens folk flest kanskje har mest kjennskap til de mer kommersielle konkurransene og TV-program som RuPaul’s Drag Race, er det spesielt motkulturen ved drag som har tiltalt Hartvedt Arvesen.

Dermed er det heller ikke feil at linjen har landet hos Arbeiderbevegelsens folkehøgskole.

– Arbeiderbevegelsen har tradisjonelt sett vært støttende til LHBT-rettigheter. Og slik de har måttet ta en kamp mot en annen klasse, er drag også en kamp for å synliggjøre det skeive, som en slags klassekamp mot det hetronormative og ikke-skeiv kultur.

Draghistorie og politikk, samt kunnskap og samtale om ulike former for drag blir en naturlig del av undervisningen. I tillegg skal elevene jobbe med å lage kostymer, sminke, øve på opptredener og lage dragshow sammen. Hver enkelt elev vil utvikle seg gjennom erfaring på gulvet, med show og i samspill og samtale med medelevene, håper den nye læreren.

Hva er feminint og hvorfor?

Hartvedt Arvesens tanker om pedagogisk prosess, er nok heller ikke ukjent for Ane Tresselt Justvik ved Romerike folkehøgskole. I vår har teaterlæreren utfordret elevene sine på spørsmål knyttet til identitet.

Ideen til teaterprosjektet sprang ut fra en artikkel skrevet av legen Kaveh Rashidi med tittelen «Menn, kvinner og alt imellom»

– Jeg leste reaksjonene på saken og syntes at det var interessant å utforske og samtale om med ungdom. Hva tenker de om begreper som maskulinitet, femininitet, kjønnsbiologi, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnsroller?

En ung hvit kvinne sitter i en rutete sofa. Hun har mørkt halvlagt hår og et par solbriller hvilende på hodet. Hun har en burgunder dressjakke over en hvit t-skjorte og lyse jeans. Hun peker til siden og ser i samme retning. Den andre hånden ligger i fanget og det ene benet ligger over det andre. Vi fornemmer at hun er på kafe.
Ane Justvik mener arbeidet med teaterstykket har påvirket skolemiljøet positivt og bidratt til refleksjon i elevgruppen. Foto: Privat

Justvik inviterte elevene sine til å ta med seg en gjenstand hjem fra juleferie som de mente uttrykte noe feminint og noe maskulint ved dem selv.

– De kom tilbake med mange forskjellige gjenstander, tanker og refleksjoner. Det startet en samtale om hva femininitet og maskulinitet er. Det gjorde at vi kom inn på kjønn, siden disse begrepene er så nært knyttet til å være kvinne, mann eller noe imellom.

Diskusjonene var starten på en såkalt «devised»-prosess, der man jobber fra idé til forestilling. Klassen diskuterte temaer knyttet til identitet i over en uke, og ble introdusert for ulike kulturinntrykk der folk bryter med kjønnsnormer. Basert på samtalen intervjuet de medelever og kjente om identitetsspørsmål. Svarene ble fremført i gruppen og brukt til å utvikle karakter til forestillingen.

Klassen jobbet også fysisk med temaet, gjennom teaterformen «Viewpoints», hvor de utforsket hvordan femininitet og maskulinitet ser ut i bevegelse. Prosessen resulterte i forestillingen «Identitet», der elevene blant annet fremførte selvskrevne tekster om forventninger knyttet til kjønn.

Viktig prosess

Responsen på forestillingen fra resten av elevgruppen var god og har skapt fine refleksjoner i kullet.

– Det var veldig mange som ble ordentlig berørt av forestillingen, og det var flere som gav tilbakemelding om at de skulle ønske at alle klassene hadde slike samtaler.

For Justvik var prosessen vel så viktig som fremføringen.

– Jeg opplevde en utvikling hos elevene i løpet av perioden. For noen var det krevende å gå inn i denne tematikken, fordi man blir konfrontert med egne meninger, holdninger og samtaler man nødvendigvis ikke har reflektert så mye over. Samtidig var det flere som opplevde at de følte seg tryggere i egen kropp i etterkant. Det å utforske stereotypier, for så å bryte med dem, gjorde noe med dem.

Justvik håper å fortsette å jobbe med tematikken, som hun opplever som viktig i arbeidet med ungdom.

– Jeg har selv gått på folkehøgskole og vet hvor mye som skjer i løpet av det året. Det var faktisk på folkehøgskole jeg kom ordentlig ut som skeiv selv. Og jeg brenner virkelig for at ungdom skal kunne kjenne seg trygge til å være den de er og uttrykke det som kjennes riktig for dem, uavhengig av andres forventninger.

Hvitkledde hvite unge mennesker står tett inntill hverandre på en scene og lener seg på hverandre i en slags kø.
Hva gjør noe feminint eller maskulint, og hvorfor? Det var bare et av spørsmålene som elevene reflekterte over i utarbeidelsen av forestillingen Identitet. Foto: Ine Kupen Sætren


Kan skape rom for mangfold

Folkehøgskole på sitt beste er et sted der unge mennesker utvikler egen identitet og blir tryggere i et inkluderende miljø.

Både Justvik og Hartvedt Arvesen håper at samtaler rundt kjønnsidentitet og -uttrykk kan være med å heve takhøyden i folkehøgskolen.

– Det er høy aksept for forskjellige mennesker i drag. Kanskje kan linja bidra til at de som kommer fra mer konservative miljøer eller ikke har møtt så mange ulike mennesker, vil få nye opplevelser å ta stilling til, tenker Hartvedt Arvesen.

Samtidig har folkehøgskolene en vei å gå når det gjelder kunnskap om LHBT og det å skape et trygt miljø for skeive. Derfor er begge fornøyd med at Frilynt folkehøgskole i år tar et tydelig standpunkt som offisiell alliert av Oslo Pride, spesielt med tanke på at enkelte kristne eierorganisasjoner fortsatt ikke ønsker å ansette skeive.

Trygge voksenpersoner med kompetanse om LHBT-spørsmål er viktig for å skape et åpent miljø, mener Hartvedt Arvesen:

– Det å inkludere skeive lærere inn i staben hjelper, fordi man får et miljø i kollegiet og en kultur rundt det å snakke om skeive problemstillinger, på en annen måte enn når de ansatte ikke sitter på erfaringene selv.

­­­­At folkehøgskolene skal være bevisste på hvordan de som ansatte tar imot alle typer elever, er viktig, mener Justvik.

– På Romerike er det høyt under taket og det er kjempegodt. Sånn håper jeg virkelig at det skal være på alle skoler. Folkehøgskolen er et så viktig sted om du kommer fra et trangt miljø og har holdt igjen. Da er det ingenting som er bedre enn å komme til ansatte og et miljø som tar deg imot med åpne armer og lar deg få være den du er.

Av Eirin Høiseth