Friheten i folkehøgskolen er umistelig og hellig

Danske Ole Jensen spør – hva er det som gjør folkehøgskole til folkehøgskole, og sier blant annet: Hvis folkehøgskolen bare er noen spredte tilbud av hobbyaktig art, som ikke er bundet sammen av det som er felles, så er det ikke folkehøgskole. Det blir åndløst i stedet for et sted av ånd.

Folkehøgskole er rett og slett ikke en skole for fagets skyld, men for livets skyld!

Når vi driver folkehøgskoler er det heller ikke først og fremst for å skape arbeidsplasser, men det er for å drive en skole hvor danning er omdreiningspunktet, som skaper en plattform og miljø for å søke dypere, stille spørsmål, skape refleksjon og undring over livets gåte. Bidra til deltakelse og demokratisk dannelse – gi livsopplysning. Og det hele uten karakterer og pensum og diktat fra myndighetene – denne friheten er umistelig og hellig for folkehøgskolene.

Tidligere daglig leder i Folkehøgskolerådet, Christian Tynning Bjørnø, nevnte ved flere anledninger at det kunne være godt med en ny gjennomgang av folkehøgskolene, at skolene ville tjene på det. Mens daværende kunnskapsminister, på rektormøtet 2020, Jan Tore Sanner (H), ikke var sikker på at det var en lur idé for folkehøgskolene.

Nå har kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) likevel gått i front og ønsker en gjennomgang av folkehøgskolene – med en ny NOU (Norges offentlige utredninger). Det er nedsatt et utvalg og oppgaven er å levere sin innstilling innen 1. oktober 2022.

Utvalget skal særlig vurdere følgende:

  • hva som bør være folkehøgskolenes samfunnsoppdrag, herunder hvordan skolene kan bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer
  • hva som kjennetegner god faglig kvalitet i folkehøgskolene
  • hvordan man kan videreutvikle og sikre den faglige kvaliteten ved folkehøgskolen
  • behovet for kunnskap om folkehøgskolene, utdanningene og elevene som går der og hvordan man kan sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag framover
  • økonomiske og juridiske rammevilkår for folkehøgskolene, herunder systemet forgodkjenning av nye skoler

Vi skal ikke ta alle sorgene på forskudd. Det kan være godt med en gjennomgang og få et lys på hva folkehøgskole er og skal være. Vi ønsker å tro at Guri Melby har gode hensikter. Men vi skal være framoverlente og klare for å gi tilbakemeldinger når sjansene byr seg. Det må være klinkende klart at folkehøgskolen ikke skal være en oppdragsskole som staten kan bruke som den ønsker, vi har en egenverdi som deltaker i det samfunnsbyggende arbeidet, i demokratiet Norge. Men arbeidet med en ny NOU kan gi fornyet refleksjon hos oss på hva vi vil som folkehøgskole – hva som er vår raison d’être.

Høringsprosessen etter NOU 2001:16 «Frihet til Mangfold» ga folkehøgskolene mulighet for å uttale seg, og skapte god aktivitet i skoleslaget. Vi håper på en tilsvarende prosedyre denne gangen. Men hvordan behandlingen av NOU-en blir når den er ferdig er opp til regjeringen. Den kan sendes på høring før de endrer loven eller den kan sendes på høring før de lager en stortingsmelding med forslag til tiltak (f.eks endringer i loven), eller den kan bli lagt i en skuff…

Det er 20 år siden siste gjennomgang av folkehøgskolen – med NOU 2001:16

Utvalget på elleve representanter er i gang med arbeidet sitt under ledelse av Rode Margrete Hegstad. Assisterende rektor ved Sund folkehøgskole og nestleder i styret i IF, Astrid Moen, er sammen med styreleder i NKF, Gunnar Birkeland, oppnevnt til å delta i arbeidet med ny NOU om folkehøgskolene, fra skoleslagets side.

Vi er spente og ønsker lykke til med arbeidet!

Øyvind Krabberød

Redaktør