Det er krig i Europa

Grundtvig sa: mennesket er et guddommelig eksperiment - intet mindre! Et eksperiment er noe som ikke er avgjort en gang for alle. Det står noe på spill, når livet leves, og ingen kan på forhånd ta patent på hva mennesket er i alminnelighet, eller hva det enkelte mennesket er i særdeleshet.
Å hvilke muligheter dette menneskelivet gir oss – men akk:
Nå er det krig i Europa.

Det er 100 år siden Fritjof Nansen fikk Nobels fredspris i 1922 for sitt arbeid for russiske og ukrainske sultende etter første verdenskrig. Mer enn fire millioner russere og ukrainere ble reddet. Nå er igjen hopetall på flukt. Bilder av mødre og barn, av eldre, gjør et sterkt inntrykk. De ukrainske folket kjemper en heltemodig kamp for frihet og verdighet.

Ukrainerne betaler med sine liv og sine hjem. Migrasjonskrisen og denne krigen vil påvirke verdenssamfunnet i veldig lang tid framover.

Når dette skrives er over to millioner på flukt. Det er den flyktningestrømmen som har utviklet seg raskest siden 2. verdenskrig melder FNs høykommissær for flyktninger.

Akkurat nå står Polen i et voldsomt flyktningedrama. Titusener av ukrainere velter daglig inn over grensen fra nabolandet, på flukt fra den russiske krigsmaskinen.

Polen gjør en enorm innsats for brødrefolket og hylles av omverdenen. Men det skjer ikke uten konflikt. Det har vært en rekke rapporter om vold mot flyktninger fra Ukraina. Men ikke mot etnisk ukrainere, det er flyktninger fra land i Asia eller Afrika som er blitt banket opp av høyreekstreme. Stemningen er spent. Rasisme og brunt grums pipler inn og forpester midt i denne krisen.

Vi skal åpne dørene for ukrainere og droppe krav om visa etc, og gi muligheter til å gå rett inn i jobb på det nivået flyktningene er utdannet til. Vi klapper for dette, men lurer på hvorfor syrere, afghanere, afrikanere og andre med høy utdannelse må si seg mer enn fornøyd med en vaskejobb. Det tar ofte årevis å få gjennomgått egen kompetanse – og som regel å bli den ikke godkjent. Dette rimer ikke – alle mennesker er enestående unike – punktum!

Folkehøgskolene åpner nå dørene og vil bidra, det er flott! De diktatoriske tendensene og handlingene som forårsaker krigen har tydeleggjort at arbeidet som skolene legger ned med demokratisk danning, samtale og en dialogbasert pedagogikk er viktigere enn noen gang.

Lykke til!

Øyvind Krabberød