Les! – temanummer kommer

Et temanummer vi har kalt LES! er rett rundt hjørnet. Hvorfor? «Ungdom leser ikke bøker», sier flere forfattere og bibliotekarer. En undersøkelse rundt unge leseres vaner fra 2019 utført av Norstat viser at i løpet av et år leser 47 prosent av ungdom bare mellom 1 til 4 bøker, og at 27 prosent av ungdom leser ingen bøker

Daglig leder i Foreningen les, Silje Tretvoll, mener tallene i undersøkelsen er bekymringsfulle. – Dette er en veldig viktig gruppe å nå. Jeg tror det vil være vanskelig å hanke dem inn igjen senere i livet, hvis man mister dem i den alderen de er i nå. Tretvoll mener det er veldig viktig at unge leser. Hun tror at det kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Big pile of books. White background

Litteraturen kan skape kulturelle fellesskap og felles referanserammer. Ved å lese bøker skaper man kritiske lesere, som kan skille mellom fakta og fiksjon.

Interessen for litteratur synker, og det gjør også leseferdighetene. Synkende bibliotekutlån blant ungdom støtter opp under bildet. Papirboken har så dårlige kår at fagleder i norsk barnebokinstitutt, Øystein Espen Bae, for noen måneder siden erklærte papirboken for så totalt uinteressant for ungdom at det var meningsløst å hegne om formatet.

I dette temanummeret om bøker og litteratur ønsker vi lesing og boka velkommen inn ved norske folkehøgskoler. Og det var rett og slett noe «gladmeldinger» om boksuksesser som ga oss drive til å bore litt i dette. På Svalbard folkehøgskole har Geir Ertzgaard fullt hus hjemme hos seg med en times valgfag i uka – litteratur og lesing. På Arbeiderbevegelsens folkehøgskole kan Benedicte Hambro melde at elevene faktisk leser en hel del. Vi har rapporter fra dem begge. Og flere meldinger om bokinteresserte elever har dryppet inn.

Litteratur var en selvfølgelig del av hverdagen i folkehøgskolen fra starten i 1864 og langt inn i det tyvende århundre. Nå har kanskje videregående tatt seg av mye av allmenndanningen, men vi er bekymret for at bøker og litteratur gjemmes bort ved mange folkehøgskoler i dag, og bibliotekene er i stor grad lagt ned, eller dyttet ned i «kjelleren».

Nå skal det sies at det vel ikke nødvendigvis den fysiske boka som er det avgjørende. Lydbøker, sangtekster, hiphop, nettutgaver – ja det kan være mange veier inn i språkets verden.

Men glem ikke de impulsene som finnes i litteraturen. Blikket mot livets største spørsmål – som elevene skal møte i sin danningsreise gjennom et folkehøgskoleår er avgjørende.

Vi tror på et løft for boka, for litteraturen ved norske folkehøgskoler. Nå håper vi dette temanummeret kan inspirere til dette.

Lykke til!

Øyvind Krabberød