– Folkehøgskolen er noe av det minst nevrotiske som finnes

Legen Elisabeth Swensen sier ting rett ut, det er
analyse med sting. Hun er en mye brukt foredragsholder. På rektormøtet i Bodø i
januar hadde hun fått temaet
Unge som sliter
.
Elisabeth
Swensen
(64) er fastlege ved Seljord
Helsesenter, der har hun vært siden hun avsluttet studiene, hun er skribent med
egen blogg, fagaktivist og spaltist i Klassekampen. Hun er bondekone og
inngiftet til et gårdsbruk med ku og sauedrift i Seljord.

  
– Jeg har vært i denne jobben i flere tiår, jeg er mest en vanlig doktor
for vanlige folk, da kan jeg registrere endringer. Og hva ser jeg, spurte
Swensen? Uførheten har steget mest blant de yngste. Jobb speiler at vi har
klart å forholde oss til samfunnet. Denne utviklingen gir stor grunn til
bekymring. Og økningen er i stor grad knyttet til P-diagnoser (psykisk). Det
betyr at de faller ut av arbeidsmarkedet med antakelse om at det feiler noe
psykisk. Men jeg er veldig usikker på om det betyr endringer i den mentale helsen
i befolkningen, sier den engasjerte legen.

Fra
mestring til terapi
  
Fastlegen understreker at det i dag er en omfattende kartlegging av
ungdom. – Men vettløs kartlegging er ikke nødvendigvis kunnskap – det er litt
som «som man roper i skogen får en svar». Vi har fått en endring fra mestring
til terapi, hevder Swensen. Hun skisserte utviklingen slik:
·        
Fra fattig til rik
·        
Fra plikter til rettigheter
·        
Fra fellesskap til individuell autonomi
·        
Fra produksjon til informasjon
·        
Fra praktisk til teoretisk kunnskap
·        
Fra maskulin til feminin kultur
   – Det som
bekymrer meg er at folkehøgskolen også skal bli interessert i psykisk helse,
smiler Swensen ironisk. Det er jo «grusomt» å være ung – hva skal jeg bli, får
jeg noen å ligge med…. , det kommer ikke til å gå bra – ja det er mange
spørsmål og tanker. Men for de fleste kommer det til å gå sånn noenlunde – det å
lære mestring er det viktigste. Hun forteller videre at bruken av
antidepressiva har økt sterkt blant de yngste, og sier hun er svært skeptisk
til fortolkningen av unge og ubehag.
   – Fastlegen
må ha et skarpt blikk for å finne de det går galt med, men det sitter mange
friske hos legen – da blir det ekstra viktig hva man sier når de kommer. Vi har
fått et folk som tror de kan få hjelp til alt, men mestring er det viktigste.
Den vanskeligste samtalen for legen i dag er å si at de er friske.
Flink
pike
Så tar fastlegen fatt i «flink pike» -debatten, det
skal være farlig å strekke seg for langt. Hun viser til at sangeren Lene Marlin
har stått fram med sine psykiske vansker. – Så klart det er usikkert og
vanskelig å være musiker. Det virker som det nesten har blitt coolt å ha
psykiske problemer. Jeg er bekymret for hva det gjør med ungdoms
selvoppfatning.
   – Hver
fjerde jente på universitetet har psykiske plager, ja så klart det er vanskelig
å gå der. Man må like å lese! Er det et bilde av hvit norsk ungdom med den
beste studiefinansieringa? Plutselig har idealer gått over til å bli press,
sukker en lett oppgitt Swensen.
  –
Folkehøgskolen er noe av det minst nevrotiske som finnes, og skoleslaget er et
kreativt vannhull i et stramt skoleverk.
   – Men vi
skal huske på at færre unge tar livet av seg. De er lykkeligst i Europa, de er
mest tilfredse med det sosiale nettverket, de er tryggest med hensyn til økonomi
og framtidsutsikter, men de er også på Europa-toppen når det gjelder kroniske
smerter og er storforbrukere av antidepressiva, sier legen.
Individuelt
stigma
Foredragsholderen mener vi gjør en stor feil om vi
psykiatriserer ungdom for tidlig, da gjør vi de en bjørnetjeneste.
   – Før kunne
svake eller umotiverte individer sope gulv og henge litt rundt på gården…. Nå
er det ingen som vil kjøpe denne arbeidskraften. Man gjør et politisk problem
om til et individuelt stigma. Det er et stort problem når en har fått et
arbeidsliv som ikke vil ha «dårlig» arbeidskraft. Hun innrømmer at det for
legen mange ganger ikke er noe annet alternativ enn å gi en diagnose som gir
rett til uføretrygd og «NAVing».
   – Jeg er
usikker på om det er smart å snakke så mye om psykiske problemer. Psykologien
har blitt en gigantisk vekstnæring, hevder hun.
   Elisabeth
Swensen tror folkehøgskolen er et godt «rom» før ungdom går videre på mer
«aggressive» skoleslag. Men hun  synes de
skal være forsiktig med å selge skoleslaget som noe som kan løse «alt».

   Fastlegen
gir et massivt forsvar for å utvide normalitetsbegrepet. Hun smetter inn
avslutningsvis at hun som doktor er veldig lite glad i skillet mellom kropp og
sjel, enten blindtarm eller psyke…. – vi har én kropp – resten er fiksjon,
avslutter en engasjert Swensen.

Tekst og foto: Øyvind Krabberød