Politikk og estetisk dannelse

Estetisk dannelse har
potensiale til å revitalisere politikken. Folkehøgskoler har både et sterkt
samfunnsengasjementet og vektlegger de estetiske fagene. Hva er koblingen
mellom estetiske fag og samfunnsengasjement?
Av Tore Haltli
Folkehøgskolene vil forberede elevene på et omskiftelig og
uforutsigbart liv. Dette gjør vi gjennom å ha en åpen dannelsesprosess uten
pensum og fastlagt innhold, som forsøker å åpne opp for en forståelse av oss
selv og verden.
Zanele Muholi

   For ungdom tror jeg
at samfunnsengasjement og politikk ofte blir forbundet med et krav om
handling. Verden brenner og de må foreta seg noe for å løse problemene.
Dette er i mine øyne et urimelig krav å stille til unge mennesker. Kan man se
for seg en politisk dannelse hvor fokuset flyttes fra handling til
erkjennelse?

   Noen ganger møter
vi elever som har en innebygget motvilje mot aktivistisk undervisning.  Kritikken går på at den oppleves som både
manipulerende og virkelighetsfjern. Men har du møtt noen som er uenige i at vi
må kjenne til de utfordringene vi står overfor i dag? Som nekter for at vi må
erkjenne at det er problemer, og at disse på et eller annet vis må tas tak i?
   Estetiske fag handler
om erkjennelse, og i møtet med tilnærmet uløselige problemer er det faktisk
slik at vi må appellere til mer enn fornuften. Gjennom å jobbe med estetiske
fag får vi anledning til å bruke både fantasi og fornuft. Vi får et blikk for
sammenhenger, og dermed muligheten til å tenke nytt.

Kunstnere som aktivister

Det finnes mange eksempler på kunstnere som bidrar i
politiske diskusjoner. Deres bidrag er ofte å peke på sammenhenger som andre
ikke ser, eller å komme med perspektiver som vi selv ikke har blikk for.

Maja S. K. Ratkje

   I norsk
offentlighet er Maja S. K. Ratkje et
eksempel på en kunstner som tar politisk standpunkt. En av hennes mange
kampsaker er motstanden mot oljesponsingen i norsk kulturliv. Hun får oss til å
huske på at kunst og festivaler ikke opererer i et politisk nøytralt rom.
Kunsten brukes tvert i mot til å legitimere ideologier, og de norske
oljeselskapenes ideologi er noe hun ikke kan stå inne for. «Jeg vil ikke
være reklameskilt for fossilindustrien
» skriver hun i Bergens
Tidende 20.06.16.
   En annen form for
kunstnerisk aktivisme står den sør-afrikanske fotografen utstillingen
MINA/MEG på Kulturhistorisk museum
i Oslo.

Zanele Muholi for.
Gjennom sine portretter  konfronterer hun oss med virkeligheten til
lhbt-miljøet i Sør-Afrika (homomiljø). Hun tematiserer den frykten, volden og
sårbarheten som disse menneskene lever med. I sommer var bildene var med

   Begge kunstnerne
peker på forhold som de mener vi må forholde oss til. De mener noe om
hvordan vi skal forholde oss til oss selv og til hverandre. De inviterer oss
til en estetisk erkjennelse av sammenhenger og forhold som former verden, og
som vi må ta innover oss.

Estetisk dannelse kan revitalisere politikken

I boken Demokratisk
dannelse
skriver Mathe Sørensen i artikkelen «Begejstringens
dannelse» at estetisk dannelse har et potensial for å revitalisere politikken.
Dette kan skje gjennom en utvidelse av hva vi ser på som fornuft. Det må igjen
bli legitimt å spørre om hva vi vil og ønsker oss. Det må være plass til sosial
fantasi. I en tid hvor den knallharde realpolitikken dominerer, så er det
viktig å betone at sanselighet og følelser ikke trenger å forvises til det
private rom. De har en selvfølgelig plass i det politiske rom.