Folkehøgskolene med vind i seila

Det går usedvanlig godt for norsk folkehøgskole. Pr 1.
august var det en økning på 2.1 prosent fra forrige år, 7131 elever har takket
ja til skoleplass så langt. For frilynt folkehøgskole var framgangen på 5,2
prosent, antall søknader gikk noe ned, – 3 prosent. 3771 har sagt ja til skoleplass
ved en frilynt skole, 10363 søknader har kommet inn pr 1. august. Denne
framgangen kommer etter et fjorår hvor økningen var særdeles stor for
skoleslaget samlet,  pr 1. august, 8,2
prosent. Gjennomsnittlig var folkehøgskolene 101 prosent fulle, hvilket er ny
rekord.
   I løpet av 30 sommerdager har vi fått til
sammen 89 ulike presseoppslag om elevtall på folkehøgskoler. Det er et
fantastisk høyt tall og det meste har vært om rekordtall og fulle skoler.

   Bak disse gladmeldingene er imidlertid
bildet litt mer nyansert. Noen skoler som hadde en god posisjon og ikke
bekymret seg så mye for rekrutteringen, opplever nå at det butter mer imot.
Mens andre skoler som år etter år slet med glisne foredragssaler og internat nå
er stappfulle og syder av optimisme. Av de 80 folkehøgskolene i Norge går
halvparten fram, 25 prosent har en tilbakegang, mens den siste fjerdeparten har
status que (-3 til + 3 prosent). Det varierer fra en framgang på 153 prosent
til en tilbakegang på 59 prosent.
   Noen har ment at
det er usolidarisk at noen fyller skolen opp over godkjent elevtall, men det er
ikke slik i praksis at en elev uten videre vil velge en annen skole. Mange søker
bare én skole og er veldig opphengt i dette. Men oppfordringen fra oss må være
at skoler som blir fulle offensivt viser til ledige plasser ved andre skoler.
Dorte Birch skriver i dette nummeret om at rekrutteringsarbeidet på skolene må
være en dugnad. Det samme kan vi si om det felles informasjonsarbeidet som
utgår fra Folkehøgskolekontoret, men ikke glem å backe hverandre som skoler og
ønske hverandre vel – midt i konkurransen.
   Uansett om skoler
lykkes i dag, eller er nede i en bølgedal – det viktigste er å drive god skole
faglig og sosialpedagogisk. Vi kan ikke understreke nok hvor viktig det er at
skolen ikke «stenger» etter undervisning klokka 15, og da i beste fall har et
par stipendiater til stede og kanskje noen elevdrevne valgfag uten mentor – før
en ekstern nattevakt tar over. Tilstedeværelse og aktivt sosialpedagogisk
arbeid er gull verdt og essensielt for å drive god folkehøgskole! Som engasjert
rektor sa det: Vi ønsker at det skal skje noe hele tiden, og da må vi legge opp
til det.
  
Informasjonskontoret (IF og IKF) har styrket sin bemanning. Det jobbes
bredt og intenst. Gjennom sosiale medier, blogg/PR-arbeid når vi langt. Og
gjennom kampanjer er vi på kino, redaksjonelle annonser, radio, sosiale medier,
magasiner og mye mer. I det offentlige rommet er vi også godt tilstede gjennom
ulike prosjekter som bærekraft, mentorordningen og tilbud til flyktninger. Dette
har gitt oss rikelig med positive tilbakemeldinger.
   Det er all grunn
til å være optimister, og viktigere enn noensinne å leve opp til forventningene
om å være en fruktbar danningsarena i skolefloraen.
Med ønske om et riktig fint skoleår!

Øyvind Krabberød