Grov forskjellsbehandling i utdanningssektoren

Denne pressemeldingen ble sendt ut fra Folkehøgskolekontoret i dag 6. oktober:

I
dagens budsjettforslag legger Regjeringen opp til forskjellsbehandlingen av
studenter i høyere utdanning. Mens studiestøtten økes for studenter som regnes
inn under tertiærutdanning, holdes folkehøgskolene utenfor det gode selskap.

– Vi forstår ikke at folkehøgskolene holdes utenfor i
forslaget til opptrappingen i studiestøttenivået, sier daglig leder i
Folkehøgskolerådet, Odd Arild Netland.
   – Folkehøgskolene har i dag 198
skoledager, akkurat det samme antallet skoledager som andre utdanningsforløp i
Norge.
   – Det ser ut som om Regjeringen
er i ferd med å lage et A-lag og et B-lag i norsk utdanning. Er ikke
folkehøgskoleelevene like gode som andre studenter?, spør Netland.
Stor vekst
Folkehøgskolenes popularitet har økt mye de siste årene, og
i dag går det nesten 20 prosent flere elever her enn for ti år siden. Denne
høsten startet hele 7500 elever på de 80 norske folkehøgskolene. Det tilsvarer
over 11 prosent av et årskull, og er like mange som Forsvaret har inne til
førstegangstjeneste.
   – Det er merkelig at ikke Regjeringen også anerkjenner
veksten i skoleslaget, sier Netland.
Han er ikke i tvil om at veksten hos folkehøgskolene også
skyldes tendenser i samfunnet.
– Når karakterpresset øker på alle andre arenaer, blir det
stadig viktigere med en motvekt. Uten verken karakterer eller eksamener evner
folkehøgskolene å gi elevene lyst og motivasjonen til å lære, sier Netland.
Liten sum
– I statsbudsjettet som helhet er dette snakk om en liten
bagatell, sier Netland.
Å inkludere folkehøgskoleelevene i den økte studiestøtten
vil koste rundt 3 millioner i 2017.
   – For elevene dette rammer vil det derimot bety mye.
Folkehøgskolene har både kveldsundervisning og skoledager på lørdager, noe som
gjør det å ta en ekstrajobb ved siden av spesielt vanskelig, sier Netland.

– At folkehøgskolene ikke inkluderes i opptrappingen er rett
og slett smålig.