Folkehøgskoleforbundet: Ønsker fortsatt mulighet for kurs av ulik lengde

Den utvidede Solbergregjeringen følger opp budsjettforliket fra i fjor når det i regjeringserklæringen står at regjeringen vil gå i dialog med folkehøgskolene med sikte på å finne en modell for å fase ut kortkurs i tråd med budsjettavtalen for 2018. Samme sted heter det også at regjeringen vil tilpasse folkehøyskoletilbudet til studentenes valg slik at tilbud med lave søkertall fases ut og nye tilbud kommer til.

Det er i skrivende stund uklart hva regjeringspartiene mener med disse formuleringene. Et worst-case-scenario kunne gå ut på at all støtte til kortere kurs skal fjernes (ca 10 prosent), samtidig som regjeringen vil frata skolene friheten til å styre innhold på lange kurs – for å finansiere nye folkehøgskoler, f.eks. på Svalbard, eller arbeidsmarkedstiltak, uten å måtte finne nye penger. I så fall et radikalt brudd på en mer enn 150-årig forståelse og tradisjon.

Heldigvis gir ikke møtet med politikere fra Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti under årets rektormøte støtte til fullt så sterk uro? Men det ligger uten tvil politiske utfordringer i det å skulle se på vilkårene for kortere kurs. Disse blir ikke mindre av at samtalen mellom rektorene på samme rektormøte avslører et større sprik i holdninger til kortere kurs enn ventet.

I NOU-en Frihet til mangfold (2001:16) som fører til gjeldende lov og forskrift, anbefaler utvalget at folkehøgskolene «.. bør bidra aktivt til gjennomføringen av Kompetansereformen ved å utvikle kortkurstilbud rettet mot lokalsamfunnet, arbeidslivet og grupper som har behov for fleksibel og tilrettelagt opplæring». Det pekes på at folkehøgskolene gjennom kortere kurs har mulighet for å fremstå som «lokale ressurssentre og kulturbærere», samtidig som kortere kurs gir en bedre utnyttelse av internatkapasiteten. I 2015 var det derfor også kun 13 skoler som ikke tilbyr kortkurs.

Jeg vil advare mot en kvisting av folkehøgskolenes mulighet til også i fremtiden å kunne tilby kurs av ulik lengde, til ulike målgrupper i ulike tider. Den vil frata skolene en fleksibilitet inn i en ukjent fremtid, og muligheten til nettopp å kunne være lokale demokratiske kulturbærere og ressurssentre for f.eks. bæredyktighet og integrasjon. En eventuell reduksjon av folkehøgskole til kun å være et ett-årig tilbud til unge vil også være stikk motsatt av hva tilfellet er i våre naboland, der det på en helt annen måte satses på kurs av ulik lengde.

Samtalen om kortkurs må ikke reduseres til et for eller imot kortkurs, men dreie seg om hvordan best mulig å bevare og utfylle muligheten til også i fremtiden å kunne tilby kurs av ulik lengde etter intensjonen. Dette og andre krevende politiske spørsmål skal vår nye sekretær og daglige leder i Folkehøgskolerådet Christian Tynning Bjørnø bistå skolene og organisasjonene med i dagene som kommer.

Øyvind Brandt leder Folkehøgskoleforbundet