Blogg/Folkehøgskolen
Fattiggutten Dag Solstad fra småbyen Sandefjord ble en av Norges største forfattere. Dag Solstads vei fra oppveksten i Vestfold til en helt sentral posisjon i norsk litteratur er i seg selv en fortelling om oppbrudd og forvandling. Men hva var det egentlig Solstad brukte et langt forfatterliv på å undersøke? I Eksistensens laboratorier – Dag Solstad som romantenker, går Sigurd Ohrem gjennom hele romanforfatterskapet på jakt etter en sammenhengende idé under de mange skiftene i stil, politisk orientering og litterær form.
Håp er hva du gjør, historier fra Palestina og de greske flyktningeleirene av Hanne Lossius og Marthe Valle. Har du overskudd til å lese 160 sider med beintøffe hverdagsskildringer fra flyktningeleirene i Palestina og de greske øyer, anbefaler jeg deg denne boka. Flere har spurt meg hvordan jeg klarer å lese denne når nyhetsbildet allerede flommer over av drepte barn og uendelige lidelser. Jeg tenker at nettopp de spørsmålene er svar nok.
Men gjenoppstår i ny form på Sagatun. På årsmøtet 22 april i år ble det bestemt at Grundtvigselskapet i Norge legges ned. Det har ligget i kortene en god stund at dette ville skje. De siste årene har det vært meget sparsomt med rekruttering til selskapet.
– Fantastiske nyheter, mener Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet. Fredag la regjeringen fram ny Universitet- og høyskolelov. I loven åpnes det for at universitet og høgskoler kan godkjenne folkehøgskole som en del av et studium.
Uttale frå Folkehøgskulerørsla. Stopp krigen i Gaza! Folkehøgskulerørsla fordømer krig, drap og terror mot sivile. Vi krev at Israel avbryt bombinga av Gaza og likeins at Hamas stansar alle terrorangrep retta mot Israel. Vi krev at partane stoppar konflikten og startar arbeidet med å finne ei rettvis, berekraftig og varig løysing.
Da Karoline begynte på folkehøgskole var hun fast bestemt å på å holde maska, ingen skulle forstå at hun var annerledes. Elleve år senere var hun tilbake på Buskerud folkehøgskole for å lede skolens prideparade.
På søken etter et felles og mangfoldig sangrepertoar: Er sang i dagens Norge uttrykk for et kulturelt fellesskap og en felles referanseramme? Ser vi bakover i tid har sang vært viktig i folkeopplysning og danning, som samfunnstyrkende og/eller samfunnsendrende kraft. Sangen virker både innover i oss selv som styrke, ro og følelseskanal, men også utad som uttrykk for glede, samhørighet og energi.
– Elevene ble sure, forteller forstander Hans Christian Nielsen ved Roskilde Festival Højskole. Den danske folkehøgskolen måtte stramme inn på reglene rundt bruk av alkohol på skolens område. – Men nå er de riktig glade for det, fortsetter han.
Ville ingen ha søkeren som elev? Bare en av fire skoler svarte på søknaden.
Knut Simble: Vil styrkning av Folkehøgskolerådet gi elevene livsopplysning og gjøre dem i stand til å ta aktivt del i både eget liv og samfunnslivet?